Moussa Njie kom ikke med på juniorlaget til Lillestrøm som 16-åring. I år har han fått et lite gjennombrudd for Stabæk i Tippeligaen. Tidligere Premier League-spiller Øyvind «Leo» Leonhardsen mener at det ikke er begrensninger for hvor langt Holmlia-gutten kan nå
.
21-åringen debuterte i Tippeligaen for Vålerenga allerede som 18-åring, men det er først i 2016 han virkelig har gjort seg bemerket for det norske fotballpublikummet. På Stabæks venstrekant har Moussa tidvis gjort diverse høyrebacker svimle.
– You are a big star now!
Moussa smiler når lagkameratene Cole Grossman og Agon Mehmeti slenger både meldinger og spruter vann på han mens intervjuet pågår. Men driblekunstneren fra Holmlia har ikke alltid vært «a big star».
Da Moussa var 16 år, følte han at det var på tide å komme seg videre fra barndomsklubben Holmlia. Han prøvde lykken i Lillestrøm, men det gikk ikke helt sånn som han hadde håpet på.
– Det var tidligere landslagsspiller André Bergdølmo som var trener for Lillestrøms juniorlag. En kompis og jeg trente to økter med dem sommeren jeg var 16 år. Det gikk bra, og vi fikk beskjed om å komme tilbake til vinteren. «Da skal vi gjøre alt klart», sa Bergdølmo. Da jeg kom tilbake for å prøvespille igjen hadde de fått ny trener. Jeg trente der i to uker med mange forskjellige prøvespillere. Ingen av prøvespillerne kom med i juniorstallen. Lagkameratene mine sa til meg at jeg kom til å komme med. Men så fikk jeg også beskjed om at «du er dessverre ikke det vi leter etter». Da ble jeg skikkelig lei meg. Det var tungt å få den beskjeden. Jeg hadde gjort det veldig bra i Holmlia den sesongen, og trodde nok jeg var litt stjerne. Noen dager senere gikk jeg til Vålerenga istedenfor, sier Moussa.
Ikke blant de beste
Moussa spilte på Holmlias sterke G95-lag frem til han var 16 år. Flere av spillerne som var innom dette laget har spilt toppfotball i andre norske klubber senere. Men Moussa var ikke blant de beste på laget da han var tidlig i tenårene.
– Jeg var ikke stjerne i det hele tatt i starten av karrieren min. Det kom etter hvert. Det var kult å spille med de gutta som var på det laget. De var og er fortsatt bestevennene mine. I tillegg til meg har du Didrik Sereba som spiller OBOS-liga i Hødd, Dadi Dodou Gaye som spilte OBOS-liga for Follo i fjor, Harmohan Singh som spiller 2. divisjon for Brattvåg og Haroon Malik som spilte i Vålerenga G19. Med så mange stjerner var det vanskelig å være stjerne selv! I starten var Harmohan og Haroon best. Så dro de til Vålerenga, da var Didrik best. Etter at han dro til Lyn ble det plass til meg, forteller Moussa.
Mens Moussas kompiser som 16-åringer spilte Interkrets for Vålerenga og Lyn, ble han igjen på Lusetjern – Holmlias hjemmebane – og spilte G16 1. divisjon for Holmlia G95.
– Vi vant turneringer og fikk mange pokaler. Jeg scoret faktisk 70 mål den sesongen, tror jeg. Det var bare å slå ballen i bakrom, og så var jeg der. Vi kjempet hardt og vant serien ganske lett. Jeg utviklet meg bra der. Jeg mener at det er lettere å utvikle seg på et sånt nivå. Hvis du for eksempel drar til Vålerenga i tidlig alder får du den konkurransen med en gang, du får ikke ha det gøy på samme måte som det jeg hadde det i Holmlia. Vi bare koste oss, fortsetter Moussa.
Til VIF etter to treninger
Etter det mislykkede prøvespillet i Lillestrøm, dro Moussa videre til Vålerenga. Vålerengas juniorlag var på dette tidspunktet vel så gode som LSK. De kom blant annet lenger enn LSK i G19-NM i 2011.
– Vålerenga kom til meg med åpne armer. Jeg trente med dem i to dager, og så kom jeg med på juniorlaget der. Spesielt det første året (2012) utviklet jeg meg mye. Jeg fikk lærlingkontrakt, og fikk spille en del 2.divisjon. Det andre året (2013) debuterte jeg i Tippeligaen mot Aalesund borte. Året etter der igjen (2014), det siste året mitt som juniorspiller, ble det altfor mye belastning.. Når du først spiller dårlig i Vålerenga er det sånn at de ser ikke på deg. Du er ikke noe viktig når du gjør det dårlig. Jeg måtte kjempe meg oppover. Jeg spilte så vidt for rekruttlaget i 2.divisjon og spilte en del juniorfotball. Jeg begynte å vokse i høyden, men resten av kroppen min hang ikke med på den utviklingen. Det ble altfor mye på en gang det året, mener Moussa.
– Mot slutten av sesongen var det et møte der vi juniorer fikk vite hvem som fikk være med videre. Mathias Blårud, Fitim Kastrati, Markus Brændsrød, Ali Iqbal og Riki Alba var på det møtet. Nesten ingen kom med videre, bortsett fra meg, sier han.
I sitt første år som senior fikk Moussa kun spille i NM for A-laget til Vålerenga. Han spilte ikke ett eneste sekund i Tippeligaen.
– I cupen 2015 scoret jeg blant annet hat-trick mot Lokomotiv Oslo, og fikk beskjed om at jeg skulle få mer spilletid fremover av Kjetil Rekdal. Men det skjedde jo aldri. Jeg fikk ikke noe mer spilletid. Da måtte jeg finne noe nytt. Jeg hadde et tilbud fra Brommapojkarna, men det nektet jeg. Jeg sa at de skulle sende meg til noe som var nærme Oslo. Jeg dro til Bærum, og der møtte jeg Roar Johansen. Han er den snilleste treneren jeg har hatt, forteller Moussa med et smil om munnen.
Perioden i Bærum beskriver Moussa som «kos» og «fantastisk», selv om Sandvika-klubben rykket ned.
– Da måtte jeg dra. Jeg kunne ikke spille 2.divisjon. Da kom heldigvis Stabæk på bordet. Det var vanskelig i starten med mye trening osv. under Billy McKinlay, men det går bedre nå, sier han.
Ingen begrensninger
– Det er ingen begrensinger for hvor langt han kan nå. Det er opp til han selv og hvor hardt han jobber, sier Øyvind Leonhardsen.
Leonhardsen er trener på Stabæks akademi, og følger A-laget tett. Han har trent Stabæks G2001-lag siden 2013. Laget, som består av fem landslagsspillere, regnes som et av de beste i Norden i sin årsklasse. Den tidligere Liverpool-, Tottenham-, Aston Villa- og Wimbledon-spilleren vet hva som kreves for å nå det aller øverste nivået.
– Moussa har stort potensiale og er god én mot én. Du ser at han har troen på seg selv. Han tør. Han er en ung og lovende spiller som er spennende å se på. Her i Stabæk har han store muligheter for å utvikle seg videre. Utfordringen hans er å bli mer tellende med mer assists og scoringer. Han spiller i en posisjon som krever det. Og så må han må bli mer presis på den siste pasningen, mener mannen som fikk 86 landskamper for Norge.
Moussa selv er enig i «Leos» meninger. I tillegg mener han at han må bli mer stabil.
– Én mot én har alltid vært min greie. Men jeg må fortsette å utvikle meg. Få flere målpoeng og bli mer effektiv. Og så synes jeg at det svinger en del. Jeg kan spille tre gode kamper, og så kommer det to dårlige kamper, sier Moussa.
«Søndags-pem-pem»
Moussa har brukt utallige timer på tidligere nevnte Lusetjern opp gjennom. Han bor hjemme på Holmlia og drar ned på Lusetjern og spiller såkalt «søndags-pem» med kompisene sine når han har tid.
– Hehe, søndags-pem, ja. Jeg får ikke gjort det så mye nå i og med at jeg har egen kamp omtrent hver søndag. Men når vi har fri tar jeg meg en tur ned til banen og spiller. Vi spiller syv mot syv på syverbane eller fem mot fem innenfor 16-meteren. Da spiller vi førstemann til ti. Taperlaget får «svi-ass», forteller han.
Og smiler.
Fotballkanalen
267 Artikler
